Det beste av alt som jeg har å gå til

Det beste av alt som jeg har å gå til

Du må virkelig stortrives på jobb for å slippe å måtte ha fritid og venner utenom de sosiale mediene. Det er aldri enkelt å sitte alene i stua med blanke ark. Ihvertfall ikke hvis du ikke vet hvor du skal begynne eller hva du skal gjøre. Frivillige organisasjoner kan løse det problemet, som samler folk med felles interesser for å sammen gjøre det man liker å holde på med.

Et ungdomsmiljø som jeg ble med på i begynnelsen av 2011 var Connection i Tabernaklet. På den tiden var jeg helt desperat som 16 åring med forventninger om et voksenliv med uføretrygd og uten venner. Jeg visste om mange plasser hvor folk møttes, men ingenting fungerte. Connection var mitt siste forsøk. Haugesund var en mellomstor by, men for stor å bli isolert i.

Mye har skjedd siden den gang. Det er ikke alle årene siden 2011 jeg har møtt opp hver lørdag, men lengselen dro meg alltid tilbake. Det er her jeg har fått mange venner. Noen av de har jeg besøkt utenom lørdagene. Miljøet er inkluderende på tvers av alder, fra ungdomsskolen til videregående. Noen som blir voksne i det miljøet fortsetter som før og stortrives.

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten Connection. Hverdagene er lange og tunge. Jeg må ha noe stort å gå til. Det trenger ikke å være så veldig stort, men må være noe sosialt og inkluderende. For min del betyr ikke titler så veldig mye. Det er sikkert mye ære i titler og statuser, men uten et liv hvor man trives, hjelper det ikke så mye.