Jeg liker ikke å være alene på nyttårsaften. Det er den siste dagen i året. Neste dag er en fridag og så sier alle godt nytt år neste morgen. For meg er ingen gode år usosiale. Jeg må ha venner å møte regelmessig og kunne snakke om hva jeg vil, uten å hele tiden måtte ta meg så seriøst.

Ungdomsmiljøet i Tabernaklet organiserte en privat nyttårsfeiring i et rimelig stort hus. Feiringen var i Førre i Tysvær kommune. Vet ikke hvor lang tid det tok med sykkelen, men ca 45 minutter. Regnvær og oppholdsvær uten for mye motvind var spesielt utfordrende i begynnelsen, men det gav seg og da gikk sykkelturen mye bedre. Sykkelen er to år gammel og brukt veldig mye.

Det var ikke så mange på min alder der, men jeg fant noen som jeg kjente. Vi spilte Ligretto og Alias. Jeg spilte mot en av guttene og flere andre jenter. Brettspillene spilte vi langs et langbord i stua. Jeg var ikke så god, men fant en god balanse mellom å være ironisk og klare å spille. Brettspill synes jeg er veldig gøy, så lenge jeg spiller med noen som er sosiale og hyggelige.

Klokken midnatt var det store høydepunktet. En bakkerakett ble fyrt av. Stjerneskuddene var ikke jeg så gira på, men en av de andre guttene der var gira på å skryte av hvordan 2017 var og hvor mye bedre 2018 skulle bli.

Veldig likt det jeg gjorde, bare på andre måter. Nå drømmer vi mye større enn før om framtiden og reiser alene med fly. Jeg flyr bare en gang i året til Finnmark, men liker meg godt i Kongsberg hvis noe skjer der. Samtidig bruker jeg kontaktene lokalt der jeg bor og gjør ting som jeg liker.

Sykkelturen gikk greit nok på hjemveien. Det var oppholdsvær og vindstille. Sykkelen fungerte greit nok på femte giret og ikke opp for bratte bakker. Må tenke på å kjøpe en ny sykkel som går an å bruke. Heldigvis fungerte den til nyttårsfeiringen, sånn at jeg fikk luftet meg før feiringen og etter feiringen. Store rom blir fort varme når det er fullt av masse folk.