Takknemlig for alt det gode jeg har

Spesielt i vinterhalvåret kan kveldene bli lange. Været er ofte skiftende. Det er mørkt og kaldt ute. Ikke fristende å gå tur i sentrum og fryse. Gatene er tomme og man er like mye alene på byen som hjemme i sofaen. Jeg synes det blir tungt i lengden, men da er det viktig å huske på alle fordelene som gjør livet mitt enklere. Mange sliter også med ensomhet og er klar for å hjelpe andre venner.

Alle gjør feil og venner spør om hvordan ting har skjedd, hvis du forteller om noe som er vanskelig. De som ikke er venner bryr seg ikke og vil ikke høre snakk om noe kjedelig. Når jeg er takknemlig for å ha noen å snakke med, uten at jeg tenker så mye på de, er det overraskende hvor mange som bryr seg og stiller spørsmål. Folk liker å hjelpe andre med å få det bedre.

For få år siden var jeg alene de fleste kveldene i uka. Jeg kjente mange og alle trodde jeg hadde det bra, men jeg ville så mye mer. Nå er jeg mye mer sosial og aktiv. Besøker folk jevnlig og selv om det ikke er så mange jeg kjenner, kommer jeg med jevne mellomrom.

Noen ganger er det veldig godt å være helt alene og holde på med ting for seg selv, men i lengden blir kveldene lange, selv om det er sommer og blå himmel.

Ellers har jeg en plass å bo og har alt jeg trenger. Er veldig glad i materielle ting, men trenger ikke det beste og dyreste. Har frisør, barberer og butikker med gangavstand. Men det viktigste av alt er at jeg kjenner mange som stiller opp for hverandre og hjelper, også i gode tider. Det er godt å tenke på at hvis jeg skulle få problemer og trenger hjelp, har jeg mange å spørre om hjelp.